Disse er mest plaget av dårlig inneklima
I undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2023», nylig gjennomført av Respons Analyse på vegne av GK, kommer det frem at én av fire arbeidstakere plages av dårlig eller svært dårlig inneklima på jobb. Her er listen over verstingene.
En ny undersøkelse viser at ansatte på skoler, barnehager og i helsebygg topper statistikken over arbeidstagere med dårlig inneklima. Eksperter er bekymret for en negativ utvikling i kommune-Norge som også rammer barn, unge og mennesker med helseutfordringer.
Av de som jobber i barnehage eller undervisningsbygg, helsebygg og på sykehus oppgir to av fem at de arbeider i et dårlig eller svært dårlig inneklima.
– Dårlig inneklima kan føre til redusert konsentrasjon, hodepine og økt risiko for å utvikle astma. Vi vet også at mennesker med astma, allergi og andre overfølsomhetssykdommer er særlig sårbare og kan få betydelig økte helseplager i bygg med dårlig inneklima, sier generalsekretær i LHL Astma og allergi, Helle Grøttum.
Fagdirektør i GK og professor II ved OsloMet, Mads Mysen, mener det er trist at så mange ansatte, elever og pasienter må oppholde seg i bygg med dårlig luftkvalitet.
– Det kan være snakk om pasienter og brukere som bor på institusjoner med dårlig luftkvalitet, og ikke har mulighet til å unnslippe forholdene, sier Mysen og legger til:
– Vi vet også at dårlig inneluft fører til redusert prestasjonsevne blant elever. Det er sannsynlig at de som allerede strever på skolen har lettere for å miste konsentrasjonsevnen når innelufta er dårlig. Slik bidrar dårlig inneklima til å skape skoletapere.
Nedadgående utvikling
Professoren er ikke overrasket over funnene, og henviser til en rapport utviklet av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF), som viser at det er et stort vedlikeholdsetterslep i kommunale bygg og helsebygg.
– I rapporten kommer det frem at det vil koste samfunnet rundt 160 milliarder å få kommunale bygg som skoler og barnehager opp på et akseptabelt nivå, sier Mysen.
Han mener det er dårlig samfunnsøkonomi å la den offentlige bygningsmassen råtne på rot.
– Dårlig inneklima i kommunale bygninger er ofte en konsekvens av manglende verdibevarende vedlikehold av offentlig bygningsmasse.
Rapporten viser videre at det er en negativ utvikling i både kommunale bygg og helsebygg, og at forholdene vil forverre seg frem mot 2030.
Dårlig ventilasjon er hovedsynder
GKs undersøkelse viser at dårlig ventilasjon og feil innetemperatur er de viktigste årsakene til dårlig inneklima på norske arbeidsplasser. Halvparten av de som plages med dårlig inneklima mener det skyldes manglede eller utilstrekkelig ventilasjon. Også her kommer barnehager og skolebygg dårligst ut. 56 prosent av de ansatte som plages av dårlig inneklima på disse arbeidsplassene oppgir at det skyldes manglende eller dårlig ventilasjon.
– I undersøkelsen rapporterer 46 prosent av de som utsettes for dårlig inneklima på jobb om at forholdene gjør at de blir mindre produktive. I tillegg har forskning vist at lite ventilasjon øker korttidsfraværet på arbeidsplassen, sier Mysen.
I tillegg til fysiske plager som hodepine, svette eller luftveisplager, oppgir fem prosent av de som plages at de vurderer å bytte jobb som en konsekvens av dårlig inneklima.
– Dårlig inneklima koster både samfunnet og arbeidsgiver dyrt, siden det fører til både lavere produktivitet, flere helseutfordringer, økt sykefravær og høyere turnover i bransjer som allerede sliter med rekruttering, sier Mysen.
Han håper politikere vil se på vedlikehold av bygg som et viktig tema opp mot kommunevalget i september.
– Gevinstene er langt høyere enn investeringskostnadene. Kommunene oppnår økt bygningsverdi, økt læringsutbytte i skolene og mer fornøyde og produktive ansatte.
Om undersøkelsen «Inneklima i arbeidslivet 2023»
Undersøkelsen er gjennomført av Respons Analyse for GK i mai 2023. Undersøkelsen ble gjennomført i Norge, Sverige og Danmark med utgangspunkt i totalt 3217 respondenter mellom 18 og 66 år. Utvalget er tilfeldig trukket med jevn fordeling på kjønn, alder og geografi. Dataene er vektet på befolkningstall fra SSB, SCB og DST. Feilmarginene i undersøkelsen ligger mellom +/- 1,4 % og +/- 3,2 % på landsnivå, avhengig av svarandelen i alternativet.