Blikkenslager Thomas Skauge har drømmejobben som blikkenslager på Svalbard.

Lever drømmen som blikkenslager på Svalbard

LONGYEARBYEN: Blikkenslager Thomas Skauge hadde drømt lenge om blikkenslagerjobb på Svalbard. I 2018 fikk han drømmejobben. Den har han fortsatt og stortrives.

Skauge er fra Askøy og begynte i faget som håndlanger i 1998. I 2010 tok han svennebrevet i Arendal. Deretter ble det vel sju år på det blide Sørlandet før ferden gikk mye lenger nord.

– Jeg hadde et ønske om å flytte til Svalbard, men det er ikke flust med blikkenslagerjobber på øya. Jeg søkte først i 2008. Da jobbet jeg i GK og søkte internt, men jeg fikk ikke jobben. Da det bød seg en ny mulighet hos Assemblin Spitsbergen i 2018, søkte jeg og da fikk jeg jobben. Siden har jeg vært her, og stortrives, sier Thomas Skauge.

Var øyas eneste blikkenslager 

På Svalbard er Thomas ganske så unik. Han er den eneste blikkenslageren på øya, eller skjønt var. Han har nylig hatt en blikkenslagerlærling som gikk opp til svenneprøve, så nå er det to blikkenslagere med svennebrev på øya.

– Vi jobber mest med ventilasjon. Vi har hatt noen store prosjekter som folkehøyskolen. Nå er det ingen større prosjekter i kikkerten selv om vi skal i gang med noen verksteder og lagerhaller. Ellers er vi mest rigget for vedlikehold. Det er det mye av hverdagen dreier seg om - å sørge for at alt av ventilasjon på øya fungerer slik det skal. I tillegg har vi også litt beslagsarbeid på vinduer og dører og enkle gesimser, sier Thomas og forteller at hverdagen er litt annerledes her, ikke minst når det gjelder varetilgangen.

– Det er ikke bare å stikke bortom grossisten og hente. Varene kommer med båt hver 11. dag. Vi har litt deler på lager, men ikke veldig mye. Det betyr at kundene av og til må vente, men alle vet at varene kommer med båt og at det tar tid, så det går fint. Om det er kritisk, kan varene sendes med fly, men da koster det jo en del mer i frakt.

Og kanskje er aksepten for at ting tar litt tid som gjør forskjellen mellom fastlandet og Svalbard. Samfunnet og folk går på en måte litt lavere gir her.

Thomas Skauge tar gjerne skuteren og utforsker den flotte naturen på Svalbard.

– En helt annen verden

– Hva var det som trakk deg til Svalbard?

– Først og fremst at jeg hadde lyst til å oppleve Svalbard. Når jeg kom hit, så trivdes jeg så godt at jeg aldri har følt trangen til å reise ned igjen.

– Hva gjør at du trives så godt?

– Det er stillere og roligere her oppe. Du slipper å sitte i timevis i bilkø på vei til jobb. Folk her er kjempetrivelige, og det er veldig lett å bli kjent med folk. Det er kort og godt en helt annen verden. Du kommer bort fra jaget på fastlandet der noe hele tiden skal skje. Her slipper du tidsjaget, og det er veldig godt. 

Thomas har ingen planer om å reise tilbake på en god stund.

– Jeg sa til mor og far ganske tidlig at jeg blir her oppe så lenge de er friske og raske og klarer seg selv. Beskjeden tilbake var at jeg bare kunne bli. De kom på besøk.

Flott utsikt over Svalbards ville natur.

Neste generasjon kommer kanskje etter

På Svalbard står naturopplevelsene i kø.

Thomas er alene og har en sønn som bor i Arendal hos sin mor. Han går nå andreåret på videregående og har valgt å bli blikkenslager som sin far. Sønnen er jevnlig på besøk på Svalbard.

– Når han er på besøk så hender det han må være med ut og jobbe litt også.

– Forventer du at han flytter hit?

– Ja, han har lyst til det og hadde lyst til å bli lærling her i Assemblin Spitsbergen, men det er ikke plass til så mange blikkenslagere her på Svalbard. Hadde han valgt rørlegger, så hadde han kanskje fått jobb her. Slik markedet på ventilasjon er på Svalbard akkurat nå, er det for lite jobb her til at jeg vil ha min egen sønn som lærling her i bedriften. Jeg har derfor sagt at han får ta læretiden der han vet det er nok å gjøre, så får han heller komme opp etter hvert.

Bruker naturen og lever drømmen

Thomas bruker også naturen på Svalbard. Han er ikke den som springer på fjellene hver dag, men er ute og kjører skuter og er på båtturer. Jevnlig har han besøk av kamerater som han tar med ut på tur. På turene har han også sett isbjørn flere ganger. Den ene gangen var han bare 25–30 meter unna. De sto på en høyde og så ned på bjørnen under, så det hele foregikk under trygge rammer.

– Hvor lenge blir du her?

– Det bestemmer mor og fars helse. Når de etter hvert trenger hjelp i hverdagen, så flytter jeg ned. Men hvis det skulle bli slik at min sønn også flytter opp, så er det enda en grunn til å fortsette å være her.

– Det er lett å være i hamsterhjulet og kjempe med tiden. For den som ønsker seg ut av dette og noe annet, kan Svalbard være en veldig god løsning. I alle fall er det det for meg. På mange måter føler jeg at jeg virkelig lever drømmen her, sier Thomas Skauge.

Powered by Labrador CMS