Ny rapport:
Arbeidstilsynets bruk og innkreving av overtredelsesgebyr og tvangsmulkt

Tallene fra rapporten, per 31. desember 2023, viser at statens innkrevingssentral (SI) har en effektiv innkreving i sakene der Arbeidstilsynet vedtar overtredelsesgebyr. Det bidrar til at virksomheter ikke opplever det som lønnsomt å begå regelverksbrudd. 

Arbeidstilsynet gir overtredelsesgebyr når de avdekker alvorlige eller gjentatte lovbrudd som kan få store konsekvenser for arbeidstakernes helse og sikkerhet, eller der tilsyn og pålegg ikke har ført til en forbedring. Det er en sanksjon de gir til virksomhetene som ikke følger lovverket.

– En god og effektiv bruk av overtredelsesgebyr vil kunne være med på å redusere de alvorlige konsekvensene av brudd på arbeidsmiljøregelverket. Det gjelder både for arbeidstakere som rammes og for virksomheter som utsettes for skjev konkurranse fordi andre virksomheter driver ulovlig, sier Rosmari Johnsen, fungerende avdelingsdirektør for avdeling tilsyn i Arbeidstilsynet.

De resterende overtredelsesgebyrene har blitt avskrevet eller er fortsatt utestående til tvangsinnkreving per 31. desember.

Arbeidstilsynet benytter såkalte pressmidler dersom pålegg ikke følges opp av en virksomhet innen fristen. I perioden 2014 til 2022 iverksatte Arbeidstilsynet tvangsmulkter på til sammen cirka 174 millioner kroner. 36 prosent av tvangsmulktkravene som ble oversendt til Statens Innkrevingssentral er innbetalt. Nesten halvparten av beløpene har blitt avskrevet. Nesten alle avskrivinger av tvangsmulkt har skjedd på grunn av konkurs.

– Målet med tvangsmulkt er å få en virksomhet til å gjennomføre en handling som vi har pålagt dem, og ikke å straffe en virksomhet med et pengebeløp slik vi gjør ved overtredelsesgebyr der vi avdekker alvorlige lovbrudd. Selv om en betydelig andel av tvangsmulktene blir avskrevet, fungerer den likevel som et viktig pressmiddel for å fremme etterlevelse av regelverket, sier Rosmari Johnsen.